tirsdag 24. juli 2012

Krokodilla Dorothy (55) fikk to unger til tross for overgangsalderen

Rødlista krokodilleart ble født i zoo for første gang på flere tiår. - En typisk siste krampetrekning, mener krokodillekspert om morens alder.

MØNSTER:  - Den cubanske krokodilla er den mest aggressive krokodillearten, og de klarer ikke leve tett på mennesker fordi de går til angrep veldig raskt, sier Kees Ekeli, direktør for Akvariet i Bergen. Foto: Jacquelyn Martin / AP Photo / NTB Scanpix(Dagbladet): To små krokodillebabyer så dagens lys i National Zoo i Washington denne måneden. Veldig overraskende, mente dyrepasserne i dyrehagen, som trodde den 55 år gamle krokodillemoren Dorothy hadde sluttet å legge egg for lengst.

Den cubanske krokodilla Dorothy ble i sin tid fanget på Cuba, før hun deretter ble fraktet til USA og dyrehagen i Washington. Arten er utrydningstruet og på «IUCN Røde liste over utrydningstruede dyrearter», og eggeklekking i fangenskap er svært sjeldne.

Derfor er Dorothys bidrag viktig, det er nesten 25 år siden forrige gang krokodilleunder ble klekket i zoo, melder nyhetsbyrået AP.

Les også om «Guinness World Records», som erklærte at den gigantiske saltvannskrokodilla «Lolong», fanget på Filippinene, er verdens største krokodille i fangenskap.

- Mest aggressive krokodilla

- At hun bare fikk to er en typisk siste krampetrekning. Krokodiller har ikke menopause på samme måte som mennesker, så hun må ha blitt gravid på den siste dagen i overgangsalderen, sier Kees Ekeli, direktør for Akvariet i Bergen.

Bergen-akvariet har siden 2002 sjøl hatt to cubanske, navnløse krokodiller. De to er rundt tretten år, og veier rundt 50 kilo i dag. Kostholdet består av 50 prosent fisk og 50 prosent kjøtt.

- Den cubanske krokodilla er den mest aggressive krokodillearten, og de klarer ikke leve tett på mennesker fordi de går til angrep veldig raskt. De tar det de finner på land, og kan løpe like fort som mennesker. Krokodilla tar deg igjen hvis du løper, sier Ekeli.

- Som en tørr skinnstøvel

Cubanske krokodiller blir rundt 50 år i naturen, så Dorothy må være en av de aller eldste mammakrokodillene, mener Ekeli. Krokodiller lever lengre i fangenskap, og noen arter kan bli opp mot 100 år, opplyser han. 

- Det mest fascinerende med krokodillene er at de har vært uforandret i 100 millioner år. De har en sånn urtidsråskap, de viser ingen nåde har ingen medfølelse. De tenker bare på mat og bytte hele tiden, og spiser alt innenfor en størrelse de tror de kommer til å klare.

Den cubanske krokodilla har lenge ligget i konflikt med menneskene i hjemlandet.

- Siden det er mye konflikter mellom cubanerne og krokodilla har det enkleste for cubanerne vært å redusere bestanden. I en periode var bestanden nede i 100 stykker, sier Ekeli.

Forskere mener det er mindre enn 6000 ville cubanske krokodiller igjen i dag, fordelt på to små områder på Cuba. I verden finnes det 23 krokodillearter, og alle disse er fredet. Flere av artene er kritisk utdrydningstruet.

- Når man tar på en slik krokodille kjennes de harde og litt rue ut. Det er litt som en tørr skinnstøvel liksom. De er ikke glatte i det hele tatt.

Mister leveområdene

Veterinær og leder av dyreavdelinga i Kristiansand Dyrepark, Rolf-Arne Ølberg, sier til Dagbladet at krokodiller har en relativt liten hjerne, og at de derfor ikke er spesielt intelligente.

- Jeg tror ikke de filosoferer mye, men de er flotte, enkle dyr. Deres største trussel er at de mister leveområdene sine som mennesker ødelegger. Den amerikanske alligatoren holdt på å forsvinne. Det ble veldig få av dem på grunn av jakt, men så ble de totalfredet, og i dag finnes alligatorfarmer og farmer som driver kommersiell oppdrett.

I Kristiansand Dyrepark finnes artene nilkrokodille, amerikansk alligator og dvergkrokodille. Kjønnet til en krokodille er temperaturbestemt, og det er spesielt, mener Ølberg.

- De legger ofte mange egg. Hunnene graver hull i bakken, og så ligger hun ofte oppå og passer på reiret. Temperaturen på egget bestemmer om det blir en hunn eller en hann. krokodillene har omsorg for de små, og når eggene klekkes hopper de inn i munnen til moren før hun slipper dem løs seinere.

Som andre reptiler er de vekselvarme, og glad i å sole seg, sier han.

Ufortjent rykte

Krokodillene blir ofte oppfattet svært brutale fordi de river i stykker byttet før de svelger delene hele, opplyser Ølberg.

- De biter seg fast i byttet, og spinner rundt det før de river av et stykke. De biter ikke, men svelger det helt. Det er risikosport å ha nærkontakt med dem, de biter ekstremt hardt.

Hentet fra: dagbladet.no
Karl Kristian Havik