fredag 27. juli 2012

Vil gifte seg med sin redningsmann

Hun overlevde Utøya-massakren for ett år siden. Nå vil Elisabeth Dreyer Sidselrud gifte seg med redningsmannen.

tilbake på leir: ? En gang i framtida vil jeg gjerne også sende egne barn på sommerleir på Utøya, hevder Elisabeth Dreyer Sidselrud og har også selv lyst til å delta på flere AUF-leire der. - Uten Martin hadde jeg ikke vært så heldig.
Elisabeth Dreyer Sidselrud fra Kongsvinger overlevde massakren på Utøya for ett år siden, skriver Glåmdalen.
Uten kjæresten Martin Christiansens tilstedeværelse, kalde hode og handlekraft i den ytterst dramatiske situasjonen, ville hun blitt et lett bytte for massemorderen. I sjokktilstand følte hun seg trygg der hun hukte seg ned bak en liten stein på et åpent område og var lett synlig.
Martin dro henne med seg videre, forbi to allerede døde ungdommer, ut i Tyrifjorden, rundt et fjellutspring og inn i det som viste seg å være en livreddende hule.
Nå har de avtalt å gifte seg, selv om det handler om langtidsplanlegging og neppe bryllup før i 2014. Også kommende år skal de bo hver for seg, Martin på Hønefoss der han er student, Elisabeth på Kirkenær, der hun som barnevernspedagog nå har fått ett års vikariat ved Kirkenær omsorgssenter for barn.
Vil på Utøya-leir igjen
De ble også kjærester på Utøya, under AUF-leiren der i 2007. Også i 2008, 2009, 2010 og 2011 deltok hun på den tradisjonelle sommerleiren. Hva tenker hun da om den framtidige bruken av Utøya, og som det er ulike meninger om?
- Vi tok tilbake Utøya allerede i august i fjor, da vi som ønsket det fikk komme tilbake dit. Sommerleiren der er det viktigste politiske verkstedet for AUF, og samtidig et fristed der du kan koble av. Dersom dette ikke fortsetter, er det etter min mening som å gi gjerningsmannen seieren. Jeg drar gjerne på leir der igjen, for det er ikke sånn den skal være, den Utøya-følelsen jeg nå har. En gang i framtida vil jeg gjerne også sende egne barn dit. Du blir sommerforelsket bare av å sitte på bakken der, og det er litt uvant for første gang på seks år ikke å bo i telt akkurat denne juliuka. Samtidig kan jeg ikke snakke for andre, og respekterer at det er ulike syn på dette.
Debatten om dette spørsmålet mener hun bør tas internt i AUF og i støttegruppa for Utøya-ofre.
Sover dårligere og spiser mindre
Allerede i morgen er hun tilbake på øya, på den offisielle ettårsmarkeringen, der også statsminister Jens Stoltenberg medvirker. Det samme er kjæresten Martin og hans 15-årige lillebror, som også overlevde fjorårets massehenrettelse av AUF-ungdom. Hvordan har så de siste månedene vært for Elisabeth?
- Jeg sover dårligere og spiser mindre, men det kan ha noe med rettssaken og at det nærmer seg datoen 22. juli å gjøre. Skvetter fortsatt av ulike lyder, men er blitt flinkere til å slappe av, etter en lang periode da det var helt umulig for meg å sitte stille i mer enn fem minutter. Etter morgendagen kan jeg også slutte å telle måneder, og begynne å telle år. Har klart å ta førerkort, og kjøpt meg bil. Avsluttet behandlingen hos psykologer ved DPS Kongsvinger. Tør nå gå 500 meter inn i skogen uten hele tiden å se meg utrygg tilbake. Klarer etter hvert å sitte med ryggen til utgangen i et rom, og også innerst ved et langbord. I mange måneder klarte jeg ikke det. Ser heller ikke lenger med skepsis på alle som kommer inn i et lokale.
Den plutselig ukontrollerte skjelvingen i høyrearmen og -hånda er dessuten i ferd med å forsvinne. Den oppsto eksempelvis en gang hun var med venner på hyttetur, og det ble løsnet et skudd ved ei nabohytte. Og en gang hun kom kjørende, og fikk se politibiler stående på begge sider av veien uten å vite hvorfor. Da klarte hun ikke en gang å gire, og kunne ikke kjøre videre på en stund.
- Fortsatt går jeg hos fysioterapeut og får behandling for «høye skuldre». Jeg føler også at tankene fortsatt er noe svevende og konsentrasjonen ikke alltid slik den var, men det har hjulpet meg mye å sette ord på ting og skrive det ned. Jeg prøver også å være litt hobbypsykolog på meg selv, med bakgrunn i hva jeg lærte om faget da jeg utdannet meg til barnevernspedagog.
Verre er det likevel ikke enn at hun er sentral i fylkespolitikken, som komitéleder for kompetanse og kultur.
I bursdag hos «redningskvinnene»
Også hun står fast på at kjærlighet avler kjærlighet, men:
- Jeg er også blitt veldig sint og kjent litt på hatfølelse, noe jeg aldri tidligere i livet har kjent så sterkt. Lenge var det vanskelig å begripe omfanget av hendelsen på Utøya, men plutselig skjønte jeg hva som var skjedd. Det var da jeg så Mohamad, som har måttet amputere både venstre arm og venstre bein, og sitter i rullestol. Alle de psykiske skadene er jo usynlige.
Mohamad Hadi Hamed fra Brumunddal var 21 år da han ble skutt flere ganger og svært alvorlig skadet ved pumpehuset, men da han vitnet i Oslo tingrett, sa han at han har et bedre liv enn gjerningsmannen.
- Jeg ser ikke på meg selv som noe offer. Det er ikke synd på meg, understreker hun.
I morgen drar hun for andre gang tilbake til Utøya etter det som skjedde for ett år siden, og som følge av sjokkreaksjonen husker svært lite av.
- Jeg husker at jeg syntes en person hadde funnet en merkelig måte å gjemme seg på, forteller hun i dag.
Personen var i virkeligheten død, og lå og fløt i vannkanten. I sin sjokktilstand tok ikke hjernen hennes til seg dette.
At hun til slutt ble plukket opp av to voksne kvinner i båt, husker hun bare bruddstykker av. I morgen er hun bedt i bursdagen til datteren til den ene av disse «redningskvinnene». Det skal foregå på Utvika camping, etter minnemarkeringen på Utøya.
Teltet og soveposen hun flyktet fra på Utøya har hun ikke ønsket å se mer til, men et par måneder etter massakren fikk hun tilbake en bag med endel klær oppi, de fleste ødelagt av fuktighet. Da hun åpnet bagen, følte hun det som et uforberedt slag i magen, for øverst lå det en lapp der det var skrevet ett enkelt, fembokstavers ord. I ettertid er det likevel også et symbol på at det gikk godt, for der sto det: Lever.

Hentet fra: nettavisen.no
Karl Kristian Havik

torsdag 26. juli 2012

- Vi er ikke i mål

AUF-leder Eskil Pedersen på minnemarkeringen i regjeringskvartalet søndag.
AUF-leder Eskil Pedersen mener vi kan gjøre mer for mer åpenhet og mer demokrati.
«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet», sa statsminister Jens Stoltenberg 24. juli i fjor, like etter terrorangrepene.
»Men aldri naivitet», la han til.
- Vi er blitt mer åpne og tillitsfulle og normaliteten er vendt tilbake. Men for noen mennesker vil aldri hverdagen bli den samme. Det er for de pårørende til ofrene for tragedien, sier statsministeren søndag under minnemarkeringen.
- Gjerningsmannen tok mange liv og påførte ufattelig lidelse. Bomben og skuddene var ment å forandre Norge. Det norske folk svarte med å omfavne våre verdier, sa Stoltenberg.
- Har ikke blitt mer lukket
Tidligere statsminister, Kjell Magne Bondevik, mener det kunne ha blitt helt annerledes. Synet som møtte ham utenfor Høyblokka i dag var en sterk påminnelse om de grusomme hendelsene som rammet Norge for ett år siden.
- Jeg har jobbet i Høyblokka i mange år, og det var veldig spesielt å se set sted, som tidligere var full av travle mennesker, helt dødt og tildekket med presenning.
- Men vi har ikke blitt noe mer lukket samfunn. Politikere er fremdeles tilgjengelige for befolkningen uten for mange sikkerhetstiltak, understreker han.
- Må tolerere andres syn
AUF-leder Eskil Pedersen er glad at regjeringen har stått imot fristelsen å avskjerme og isolere politikere.
- Vi kunne ha vært et helt annet sted i dag og innført strenge sikkerhetstiltak, sier han.
- Men vi er ikke helt i mål enda når det gjelder mer åpenhet og demokrati, sier Pedersen, og oppfordret folket til å selv bidra til å forandre samfunnet slik de selv vil ha det.
- Men vi må vise at vi kan tolerere andres syn og tåle en politiske debatter, legger han til.
- Ungdom har ikke blitt skremt
Han er derfor glad for det økte politiske engasjementet i kjølvannet av terroren, og mener det viser at ungdom har ikke blitt skremt fra å drive med politikk, snarere tvert imot.
- Vi ser at alle ungdomspartiene har fått mange flere medlemmer, og det er svært gledelig. Det gleder meg også at de er opptatt av andre politiske spørsmål, som helse og eldreomsorg, og ikke bare terror, sier Pedersen.
- Det viser at det er et brennende engasjement blant den norske befolkningen, legger han til.

Hentet fra: nettavisen.no
Karl Kristian Havik

onsdag 25. juli 2012

Stoltenberg: - Vi må prøve å hindre at noe slikt skjer igjen

Statsminister Jens Stoltenberg under minneseremonien foran Høyblokken 22. juli 2012.
Anders Behring Breivik ville forandre det norske samfunnet 22. juli i fjor. Det klarte han ikke, fastslo statsminister Jens Stoltenberg (Ap) under minnemarkeringen. 

- La oss ære de døde ved å gledes over livet, ba statsminister Jens Stoltenberg i sin minnetale i regjeringskvartalet søndag.
Ett år etter at Anders Behring Breivik detonerte bomben utenfor Høyblokka i regjeringskvartalet ble de åtte døde minnet med kransenedlegging og taler. Gjerningsmannen lyktes ikke med sitt forsett om å forandre oss, fastslo statsministeren.
- Gjerningsmannen tok mange liv og påførte ufattelig lidelse. Bomben og skuddene var ment å forandre Norge. Det norske folk svarte med å omfavne våre verdier, sa han.
- Livet er skjørt og dyrebart
Stoltenberg sa at de som døde 22 juli søkte ingen fare, de levde slik vi ønsker å leve i Norge.
- Døden rammet brått og uten nåde. Året som har gått har lært oss hvor dyrebart og hvor skjørt livet er, sa han.
Han ba om å vise omsorg for de tusenvis av andre, søsken, besteforeldre, venner og kolleger som har mistet sine nærmeste.
- Kjærligheten er evig skal vi mindre hverandre om. livets flamme er slukket, smerten må vi bære for alltid. I ett år har barn gått den tunge veien til graven for å sørge over sin mor eller far. Fedre og mødre har grått over sin elskede sønn eller datter ved den tomme sengen.
- Og tusenvis av andre – søsken, besteforeldre, venner og kolleger – har følt savn og fortvilelse. Det har i sannhet vært et tungt år, sa Stoltenberg. sa statsministeren.
Ser frem mot 22. juli-rapport
Han uttrykket samtidig sitt ønske om at 22. juli-kommisjonen, som skal levere sin rapport 13. august i år, skal bli så usminket som mulig
- Ikke en dag har gått har uten diskusjon om hva som har gått feil og hva som har gått galt. Det er en viktig debatt å ta. Den kommer til å gå gjennom hele hendelsesforløpet og beredskapen. Noen tiltak er allerede iverksatt, sa Stoltenberg.
- Det er det minste vi kan gjøre i en slik situasjon, la han til på den etterfølgende pressebriefingen.
- Vi må se på samfunnet vårt
- Har det som skjedde en årsak i én manns gjerninger eller skyldes det det samfunnet vi lever i, spurte Nettavisen statsministeren etter talen.
- Dette ønsker jeg ikke å ha en mening om. Det er opp til domstolene å avgjøre. Men vi, som er en del av samfunnet, må se på det, og se hva vi kan gjøre for å hindre at slikt skjer igjen, sier Stoltenberg til Nettavisen.
Han tror likevel ikke at Internett og umodererte forum er årsaken.
- Vi har hatt handlinger med vold og terror også før Internett kom, sier statsministeren,
Også kongefamilien deltok under minnehøytideligheten som var den første av mange markeringer søndag til minne om de som døde og ble skadet.

Hentet fra: nettavisen.no
Karl Kristian Havik

tirsdag 24. juli 2012

Krokodilla Dorothy (55) fikk to unger til tross for overgangsalderen

Rødlista krokodilleart ble født i zoo for første gang på flere tiår. - En typisk siste krampetrekning, mener krokodillekspert om morens alder.

MØNSTER:  - Den cubanske krokodilla er den mest aggressive krokodillearten, og de klarer ikke leve tett på mennesker fordi de går til angrep veldig raskt, sier Kees Ekeli, direktør for Akvariet i Bergen. Foto: Jacquelyn Martin / AP Photo / NTB Scanpix(Dagbladet): To små krokodillebabyer så dagens lys i National Zoo i Washington denne måneden. Veldig overraskende, mente dyrepasserne i dyrehagen, som trodde den 55 år gamle krokodillemoren Dorothy hadde sluttet å legge egg for lengst.

Den cubanske krokodilla Dorothy ble i sin tid fanget på Cuba, før hun deretter ble fraktet til USA og dyrehagen i Washington. Arten er utrydningstruet og på «IUCN Røde liste over utrydningstruede dyrearter», og eggeklekking i fangenskap er svært sjeldne.

Derfor er Dorothys bidrag viktig, det er nesten 25 år siden forrige gang krokodilleunder ble klekket i zoo, melder nyhetsbyrået AP.

Les også om «Guinness World Records», som erklærte at den gigantiske saltvannskrokodilla «Lolong», fanget på Filippinene, er verdens største krokodille i fangenskap.

- Mest aggressive krokodilla

- At hun bare fikk to er en typisk siste krampetrekning. Krokodiller har ikke menopause på samme måte som mennesker, så hun må ha blitt gravid på den siste dagen i overgangsalderen, sier Kees Ekeli, direktør for Akvariet i Bergen.

Bergen-akvariet har siden 2002 sjøl hatt to cubanske, navnløse krokodiller. De to er rundt tretten år, og veier rundt 50 kilo i dag. Kostholdet består av 50 prosent fisk og 50 prosent kjøtt.

- Den cubanske krokodilla er den mest aggressive krokodillearten, og de klarer ikke leve tett på mennesker fordi de går til angrep veldig raskt. De tar det de finner på land, og kan løpe like fort som mennesker. Krokodilla tar deg igjen hvis du løper, sier Ekeli.

- Som en tørr skinnstøvel

Cubanske krokodiller blir rundt 50 år i naturen, så Dorothy må være en av de aller eldste mammakrokodillene, mener Ekeli. Krokodiller lever lengre i fangenskap, og noen arter kan bli opp mot 100 år, opplyser han. 

- Det mest fascinerende med krokodillene er at de har vært uforandret i 100 millioner år. De har en sånn urtidsråskap, de viser ingen nåde har ingen medfølelse. De tenker bare på mat og bytte hele tiden, og spiser alt innenfor en størrelse de tror de kommer til å klare.

Den cubanske krokodilla har lenge ligget i konflikt med menneskene i hjemlandet.

- Siden det er mye konflikter mellom cubanerne og krokodilla har det enkleste for cubanerne vært å redusere bestanden. I en periode var bestanden nede i 100 stykker, sier Ekeli.

Forskere mener det er mindre enn 6000 ville cubanske krokodiller igjen i dag, fordelt på to små områder på Cuba. I verden finnes det 23 krokodillearter, og alle disse er fredet. Flere av artene er kritisk utdrydningstruet.

- Når man tar på en slik krokodille kjennes de harde og litt rue ut. Det er litt som en tørr skinnstøvel liksom. De er ikke glatte i det hele tatt.

Mister leveområdene

Veterinær og leder av dyreavdelinga i Kristiansand Dyrepark, Rolf-Arne Ølberg, sier til Dagbladet at krokodiller har en relativt liten hjerne, og at de derfor ikke er spesielt intelligente.

- Jeg tror ikke de filosoferer mye, men de er flotte, enkle dyr. Deres største trussel er at de mister leveområdene sine som mennesker ødelegger. Den amerikanske alligatoren holdt på å forsvinne. Det ble veldig få av dem på grunn av jakt, men så ble de totalfredet, og i dag finnes alligatorfarmer og farmer som driver kommersiell oppdrett.

I Kristiansand Dyrepark finnes artene nilkrokodille, amerikansk alligator og dvergkrokodille. Kjønnet til en krokodille er temperaturbestemt, og det er spesielt, mener Ølberg.

- De legger ofte mange egg. Hunnene graver hull i bakken, og så ligger hun ofte oppå og passer på reiret. Temperaturen på egget bestemmer om det blir en hunn eller en hann. krokodillene har omsorg for de små, og når eggene klekkes hopper de inn i munnen til moren før hun slipper dem løs seinere.

Som andre reptiler er de vekselvarme, og glad i å sole seg, sier han.

Ufortjent rykte

Krokodillene blir ofte oppfattet svært brutale fordi de river i stykker byttet før de svelger delene hele, opplyser Ølberg.

- De biter seg fast i byttet, og spinner rundt det før de river av et stykke. De biter ikke, men svelger det helt. Det er risikosport å ha nærkontakt med dem, de biter ekstremt hardt.

Hentet fra: dagbladet.no
Karl Kristian Havik

mandag 23. juli 2012

-Ingen oppskrift på riktig sorg

TRAVEL DAG: Christin Bjelland, Nestleder i Støttegruppen for 22.juli har en travel dag. Foto: Per Flåthe/Dagbladet
UTVIKA (Dagbladet): I løpet av det året som er gått siden 22. juli 2011 har Støtteforeningens medlemmer stått sammen og jobbet for at pårørende og overlevende skal klare å takle hverdagen. En periode med mange utfordringer.

- Dette har vært en periode med stadig nye topper. Dagen i dag er en ny slik topp. Men det kommer flere, som 24. Augusetda dommer faller, når 22. Julikommisjonen legger fram sin rapport og ikke minst i forbindelse med erstatningssakene, forteller Christin Bjelland.

Sorgen

En av de sentrale oppgavene til støttegruppen det siste året har vært å hjelpe til og samle folk der det har vært grunnlag for å samles. Men en ting har ingen hatt fasiten på.

- Vi har ingen oppskrift på riktig sorg. Den er individuell. Det ser vi også inn i den enkelte familie, forklarer Bjelland.

Hun sier videre at framfor å lage en felles mal har gruppens medlemmer heller forsøkt å utnytte positivt for å gi hverandre styrke til å klare hverdagen.

Styrket ut

Christin Bjellands sønn, Vebjørn Bjelland Berg (16), er av dem som overlevde terroren på Utøya.

- Hvordan har han taklet året som har gått?

- Min sønn har kommet styrket ut av opplevelsen. Hans politiske engasjement gløder. Dette har han ønsket for å vise at Breivik ikke vant. Men mange voksne har problemer med å forstå at ungdommene går videre etter slike opplevelser, forteller Christin Bjelland.  

Dagen hennes i dag blir å fylle leder Trond Blattmanns rolle, da han er på Utøya som far og pårørende. Han mistet sin sønn på utøya i fjor

Hentet fra: dagbladet.no
Karl Kristian Havik

søndag 22. juli 2012

Stjal ambulanse og krasjet i jernbanebro

(VG Nett) En mann i 30-årene stjal natt til søndag en ambulanse fra legevakten på Hamar. Den ville ferden endte med et smell i en jernbanebro.


STJAL OG KRASJET: Slik endte ferden etter at en mann stjal en ambulanse fra Legevakten i Hamar. Foto: Morten Brendlien Politiet fikk melding om ordensforstyrrelse på venterommet til legevakta i Hamar klokka 3.44. En kvarter senere kom det ny melding om at en mann i 30-årene hadde stjålet en ambulanse og forlatt stedet i stor fart.

- Tre politipatruljer ble satt inn i jakten på ambulansen, opplyser operasjonsleder Geir Rygh i Hedmark politidistrikt til NTB.

Ferden gikk mot sentrum av Hamar, men endte etter få minutter på broen over jernbanelinjen langs Stangevegen. Sammenstøtet var kraftig.

- Ambulansen ble påført store skader, og det var også skader på brukaret, opplyser Rygh.

Føreren, som er bosatt i Hamar, ble skadd i sammenstøtet og kjørt med ambulanse til legevakta.

- Han er fortsatt innlagt på sykehus. Tilstanden hans er ikke kritisk, sier Morten Bjerkestrand, operasjonsleder ved politiet i Hamar til VG Nett.

- Det var en relativt kort strekning han kjørte. Stedet bilen krasjet er rett utenfor sentrum, sier Bjerkestrand.

Han opplyser at politiet ikke lå på hjul etter ambulansen og at det ikke var mistanke om beruselse.

Hentet fra: vg.no

Karl Kristian Havik

lørdag 21. juli 2012

Gardermoen: Mindre forsinkelser enn ventet

Flyene var forsinket med opptil en halv time på Gardermoen lørdag. - Det har gått greiere enn vi fryktet, opplyser Norwegian.

Sist helg var det store forsinkelser i flytrafikken på Gardermoen. Problemene med mangel på flygeledere har fortsatt også denne helgen. Lørdag, som man ventet skulle bli den verste dagen, gikk det imidlertid bedre enn ventet.
- Det ser ut som om vi har klart å begrense forsinkelsene. Siden Avinor varslet mangel på flygeledere har vi innført de tiltakene vi kan, sier pressekontakt Vibeke Krogh Erikstad i Norwegian.
- Vi har hatt noen forsinkelser på opptil en halv tilme, men det har gått greiere enn vi fryktet, sier Erikstad.

Fly er omdirigert

En god del flytrafikk som ikke skal til noen av lufthavnene på Østlandet er omdirigert, slik at den ikke går gjennom luftrommet som kontrolleres fra Røyken kontrollsentral. Dette gjør at man kan redusere omfanget av forsinkelser for flytrafikken til og fra lufthavnene på Østlandet, sier Marit Kjær,  vakthavende direktør på Oslo Lufthavn.
- Vi ventet mindre forsinkelser hele helgen og har hatt en punktlighet på 83 prosent. Det har gått bra, takket være at flyselskapene har vist veldig godt samarbeid, sier Kjær.

Hentet fra: aftenposten.no

Karl Kristian Havik